Herman

Den muntre boka ”Herman” av Lars Saaby Christiansen, gir et artig karakteristikk av gutten Herman på 10 år. Forfatteren selv har skrevet flere romaner oppgjennom årene, men Herman er en av hans suksesser. Denne type barnebok passer best for barn/ungdom over 12 år.

Vi følger veslevoksne Herman gjennom ett år og hvordan han opplever å få en mystisk hårsykdom. Det starter med at Tjukken, Hermans frisør, oppdager noe rart. Han forteller ikke Herman hva han ser, men tar en prat med Hermans mor. Moren drar med seg Herman til legen for å sjekke håravfallet. Etter legebesøket forteller ikke de voksne Herman sannheten. Dette gir utslag i at Herman begynner å synes folk oppfører seg rart. Og ut fra dette kan en kanskje tolke at forfatteren vil si noe om voksnes behandling av barn. Hos en liten gutt som Herman med stor fantasi, gir det utslag i at han innbiller seg det ene og det andre. Han får til og med det for seg at han skal dø.
En viktig person i boka foruten moren og faren, er det bestefaren som står Herman nært. Han besøker bestefaren rett som det er. Disse to har flotte samtaler kanskje fordi bestefaren lar han være som han er. En annen viktig person i boka er jenta Ruby som er forelsket i Herman. Dette er noe ikke Herman selv har oppdaget.
Det at Herman mister håret er i og for seg ikke alene handlingen i boka. Forfatteren tar oss med gjennom en hel del artige episoder som hender Herman. Og kanskje vil forfatteren fortelle oss at vi ikke bare skal fokusere oss på det ytre.

Refleksjon i namitimen

Et refleksjonsmoment som ikke kom fram i innlegget var at jeg stilte meg spørsmålet:
" Hvor mye forstod/lærte de tospråklige elevene i min undervisningstime? "

Som nevnt tidligere var kjønnssykdommer og prevensjon agendaen for undervisningstimen. Emnet er egentlig ikke pensum før i 10 klasse. Imidlertid så mener helsesøster det er for sent å bringe på banen kjønnssykdommer i 10. klasse. Derfor etter oppfordring fra henne, ble dette satt på agendaen allerede i 9. klasse. Skal man tolke henne så er dette temaet viktig og derfor burde alle elever lære mest mulig.
I denne undervisningstimen var det mye prat fra min side, men mye av det som ble sakt stod som stikkord på Power Pointen. Likevel stiller jeg meg undrene over hva de fikk med seg. Det var jo en del informasjon som elevene selv svarte på i timen av muntlig karakter. Dette ble ikke skrevet på tavlen eller noen andre steder. Ett annet moment å undres over, er alle de fremmedordene som ble brukt.
Kanskje det på forhånd skulle ordene vært forklart. Ut ifra det jeg kunne se så ble aldri de tospråklige elevene forklart på forhånd noe som helst. Jeg oppserverte at i enkelte timer snakket læreren med de tospråklige elevene løpet at timen. Jeg tolker det dit henne at enkelte misforståelser og uklarheter ble forklart. Dette er kanskje en bedre måte å gjøre det på enn å dra de ut av timen for å drive spesialundervisning. Som igjen kan føre til segregering. I veiledingstimen min ble ikke dette tatt opp. Jeg selv føler jeg selv skulle tatt opp dette. Så til neste gang jeg kommer tilbake skal dette ikke bli glemt fra min side. Dette skal bli ett punkt på praksiskontrakten. Ett annet moment jeg undres over er all den teksten, som er i norske matematikkbøker. Hvordan i himmelens navn kan tospråklige elever som sliter med norsk, forstå hva oppgaven går ut på. Jeg er inneforstått med at matten også skal inneholde en del teksttolking. Det jeg stusser over er om de som lager lærebøker har glemt våre nye landsmenn. I enkelte tilfeller kan eleven være kjempe flik i matematikk, men om de sliter med norsk vil de jo ikke klare å løse oppgaven. Med andre ord de vil ikke klare å lese seg til hva oppgaven går ut på. Skal det være slik at eleven skal straffes to ganger. For det første så straffes de for at de ikke kan norsk godt nok og for det andre så går dette igejn utover matematikkfaget.
Hvordan dette skal løses vet jeg ikke, men dette er absolutt noe en må tenke over som matematikklærer. I neste praksisperiode har jeg bestemt meg for å spørre mattelærene om hva de mener. Og om de har reflektert over dette...

Nami = seksualitet og samliv.

Yes, akkurat dette er teamet i min første undervisning, der jeg har laget hele undervisningsopplegget. Undervisningen skal gjennomføres på hele 9. klassetrinnet og først ut er min klasse. Litt nervøs er jeg, men dette er et tema jeg liker veldig godt så jeg føler meg ganske trygg. I hele høstferien eller som Kirsten kaller uka "studieuka," har jeg jobbet med hvordan jeg skal legge opp undervisningen.
Fra tidligere erfaring velger jeg å bruke Power Point som undervisningsmetode. Kanskje var det dette som slå ann hos elevene, for fra føste stund var de med. Jeg starter med å informere om hva timen skal inneholde (tips fra praksislærer). Første punkt er kjønnsykdommer og her har jeg med en liten test jeg fant på internett...den slo ann! Videre så snakker jeg litt om prevensjon og til slutt går jeg gjennom hvor de enkelte kjønnsorganene sitter og hvilken funksjon de har.
Jeg er for at timen skal inneholde: lærere i aksjon med info, aktivitet fra elevne og så langt det lar seg gjøre prøve å få elevene i tale. Samt at undervisningsformen må variere. Må legge til skolen har 60 minutters timer og ikke 45, så det er et "must" at elevne får vært i aktivitet.
Siden Jan Sverre har kommentert før innlegget var ferdig, så har det hjulpet meg i hvordan jeg skal reflektere over timen videre.
På forhånd hadde jeg fått veileding i at jeg ikke skulle gå i dybden av bruk av ord eller forklaringer. Derfor Jan Sverre, forklarte jeg ikke nærmere hva "klitoris" var. Foruten å si at dette var det stedet som var mest erogen hos kvinnen. Så klart kunne jeg heller ha sakt at; "Det er det punktet som jentene liker best å bli tatt på. Hm.......ikke lett når man ikke kan si det som det er. "Jo dette er det stedet hvor jenten blir helt ville når de blir berørt".
I ettertid så har jeg funnet ut at når jeg blir så engasjert som jeg blir i en slik time, så er det lett for at elevene blir veldig skravlete og til stadighet må samles inn. Når jeg forteller en gøy historie eller har en artig kommentar så er det å be om bråk. Men jeg trives med å ha timer der elevene er med og da får det heller bli litt skravling å fnising. Når jeg får meg litt mer kjøtt på baken så vil jeg nok finne min metode å samle elevene igjen. Jeg vet jeg at stemme som bærer og jeg vet at jeg er flink på å skape relasjon med elevene.
Lærte også at noen ganger må man endre på opplegget, men slike endringer må man alltid ta høyde for. Det går ikke ann å forutsi alt på forhånd.
Tilbake til selve timen så syntes jeg opplegget mitt gikk veldig bra og Power Point er å anbefale. Da har man stikkord, det er oversiktlig og elevene har lett for å følge med. Må legge til at i den siste klassen jeg hadde ble det litt rot. Hadde problemer med å finne kabel og måtte skaffe hjelp. Men slike tekiske problemer vipper meg ikke av pinnen. Jeg hadde på forhånd hatt tre andre klasser der opplegget gikk veldig bra.
Tilbakemelding fra prskaislærer var at dette likte eleven og at hun ikke hadde noen kommentarer av det negative. Selv om jeg selv mener det alltid er noe man kan rette på. Den beste veiledningen fikk jeg av elevne selv i den nest siste klassen. Vil ikke gå inn på hva de sa, men de var fornøyde og hadde hatt det kjempe gøy og lært mye.
Til slutt vil jeg si at den første timen jeg hadde i nami om narkotika gikk ikke så bra. Der lærte jeg en hel del. Kanskje det jeg har lært mest i denn praksiperioden er at det er nami og matte som blir de fagene jeg satser på. Så det er vel ikke siste gangen jeg er i ilden med kjønnsorganer og div. Da bestemmer jeg selv og kanskje dropper jeg å gå rundt grøten med ordene. Bedre å gå rett på sak. Elevne tåler mye ;-))

Ute i praksis :-)

Ja da er nesten tre uker med praksis over. Skal ikke legge skjul på at jeg til tider har være dødssliten, men fy søren jeg trives noe helt enormt. Hverdagen er fylt med utrolig greie og kontakt søkende ungdommer/elever (14 år, altså 9. klasse). Så klart er det en del støy og uro, men det gjør meg faktisk ikke noe. Utrolig, men sant. Når det er behov for å ha ro så lar det seg ordne.
Killingrud er en nymorderne skole, som har enormt spennede opplegg for undervisningen. Vi har 60 minutters undervisning og ikke 45, men dette går faktisk bra om man er kreativ og varierer undervisningsformen. Jeg har lært utrolig mye og ikke minst jeg har funnet ut at jeg har funnet min hylle i livet. Det måtte bare en ungdomskole til :-)) Så om jeg får velge så blir det aldri barneskolen på meg. Fagene er allerede satt, det blir matte, nami og ikt.
Og gjett om jeg har fått prøve meg. Ikke nok med at jeg skulle ha nami for første gang, emnet måtte jo være seksualitet og samliv. Så er det noen som lurer på prevensjon, kjønnssykdommer eller kjønnsorganer så er det bare å spørre. Jeg har lært en hel del og ikke minst at sædcellene oppevares i bitestikelen og ikke i testikkelen. For der lages de bare :-)
Ja ja dette får være nok for denne gangen. Klokken er 22.45 og arbeidsdagen i morgen er fylt med elever som krever sitt. Det blir faktisk ganske gøy i morgen, vi skal ha forfatter Arne Garvang på besøk. Tro om dette kan måle seg med kronprins besøket.
God natt!

En liten søt en...

Geografi
To blondiner sitter ved en café på Karl Johan og snakker geografi.Blondine 1: Hva er lengst borte, Månen eller Bodø? Blondine 2 ser på henne og svarer: Helloooooo, Kan du se Bodø herifra kanskje?

Til ettertanke...

Ja nok en gang, etter en uke med grammatikk og div, har jeg erfart at oppbyggingen av mitt morsmål ikke alltid er like enkelt å forstå. Hvem går vel rundt og tenker på hvorfor vi uttaler ord slik vi gjør. Eller på hvordan morfologien er. Vi babler i vei, som om det er verdens naturligste ting. Men er det egenlig det?
For små barn som skal lære seg å snakke, og så videre få innblikk i syntaksen og ortografi er veien til forståelse kanskje veldig vanskelig og lang. Tanken på akkurat dette, gjør at jeg ser med stor skrekk på hvor viktig det er for en norsklærer å kunne sitt fag. Og etter min mening, er kanskje de første årene på barneskolen de viktigste. For det er nettopp i de første årene det grunnleggende læres. Og hva om barnet ikke får med seg det grunnleggende? Kanskje vil eleven slite med norsk i mange år framover. Uff for en skremmende tanke... Kan jeg ta på meg det ansvaret tro?
Nei dette er ikke enkelt. Ville det ha vært enklere om vi ordla oss slik det ble skrevet. Av egen erfaring vil jeg si ja. Jeg med min Drammen/Sande dialekt (kan det kalles dialekt tro?) har alltid slitt med ortografien. For meg har ikke ortografien vært enkel å ”knekke”. Kanskje for meg så ville det vært enklere, om jeg pratet slik det skal skrives. Men på den andre siden forstår jeg at vi må ta vare på dialekten vi har i Norge.
Så etter en uke med fonologi, morfologi, syntaks og div, vil jeg oppsummere ukens undervisning med en setning. Jeg forstår nå hvor utrolig viktig det er å kunne alt dette. Neste spørsmål er om jeg vil klare å huske alt vi har lært denne uken. Jeg får gjøre så godt jeg kan og litt til.
Tar med en lite søt fortelling min mamma har sent meg. Kanskje har hun sent meg denne for å trøste meg litt. For opp gjennom årene har hun nok sett hvordan jeg har slitt med akkurat dette vi har lært denne uken.

Denne er god, les denne teksten og fundér litt over den!
Ifgøle en udnerøkslese ved Cmarbigde Uinevrisett sipller det ignen rlloe i hvliken røfgekkele boktsvanee er. Det estnee som er vkitig er at føtsre og stise boksatv er på rktiig setd. Retsen kan vræe hltuer til bluter og du kan ftotsart lsee uetn prblomeer. Dtete er frodi den mnesnekliege hrjene ikke lseer hevr boksatv for seg slev, men odret i sin hleeht.Mrekleig ikke snat.

Hei jeg heter Julie og er mammas lille stolthet. Mamma fant ut at jeg må få være med i blogg`ærn, siden jeg var i mammas mage det første året på lærerhøyskolen.

Nå er jeg blogger........... :-))

Dette er første dagen med blogger arbeid.